Den 15. juni 1968 sendte jeg denne melding til Videnskapsselskapets Oldsaksamling i Trondhjem:

Funn av helleristning på Bjørsnøs, gnr. 98, bnr. 13. Soltun. Eier Asbjørn Hatle Hustad sogn, Bud prestegjeld, Fræna kommune (tidl. Hustad kommune) Jan Holmè, Molde fortalte meg for noen dager siden at han på ovennevnte eiendom hadde sett på en figur på en bergknaus, som han antok måtte være en helleristning. Den 14. juni d.å. foretok jeg en nærmere oppmåling og undersøkelse. Representater for pressen var tilstede, og jeg viser til vedlagte utklipp og fotos. Beliggenhet: Bruker Soltun ble i 1963 utskilt fra bnr. 7, Sommarheim, under Bjørsnøs. Bruket "ligger like ved veien Molde - Farstad, ved Langvatnet, også kalt Talstadcatnet, på nordsiden av dette, omtrent vis a vis bruddstedet for Hustad Kalk & Marmor som ligger på sydsiden av vannet. Bruket ligger på nedsiden av veien. Høyden over havet anslo eieren til 50-60m. Langvatnet må utvilsomt ha vært en fjordarm. Like vest for beboelseshuset går to lave bergrygger i retning øst-vest, et par meter høye. Mellom disse skulle det ifjør høst lages en enkelt parkeringsplass ved utjevning av forsenkningen.

Eierens voksne sønn Peder Hatle arbeidet da med å skrelle gresstorven av den nordligste av de to bergryggene for å bruke massen til å fylle ut med. På et sted hvor gresstorven anslagsvis var 20-30 cm dyp oppdaget han en figur i fjellet under, som han antok måtte være laget av mennesker. Noe mere ble ikke dengang (september 1967) foretatt i anledning funnet. Han har så vist det til sin svoger Jan Holmè som for få dager siden underrettet meg. Ved undersøkelsen 14. ds. var figuren nylig malt opp med gul maling. Jeg hadde først planer om å få den fjernet, men lot den foreløbig bli. Figuren står i skrånende fast fjell, 6.30 m fra husets nordvestre hjørne. På toppen av denne bergryggen står en krafledningsmast, og en bardun fra denne er festet i fjellet ca. 75 cm fra ristningen. Det kan ikke herske noen rielig tvil om at det dreier seg om en ristning, jfr. fotografiene. Jeg målte figuren opp, se vedlagte skisse. Armen til venstre er 15cm lang, armen til høyre (med tverrstrek) er 17 cm lang, selve kroppen 20 cm, benet til venstre 18 cm, og benet til høyre 19 cm. Ristningen er ikke overalt like dyb og tydelig, særlig er den grunn i utløpet av det som kanskje må sees som bena.

På den begrensede del av berget omkring hvor torven var skrellet av, så jeg etter andre ristninger, men fant ikke noe. Jeg så også etter skålformede fordypninger. Peder Hatle skrellet så av litt mere av torven, og ca 30 cm øst for figuren kom da tilsyne en grop, ca 6 cm i tverrmål, 2-3 cm dyp, osm jeg antar må være en skålgrop. Avstanden er da målt fra figurens østre "arm". Hele bergryggen bør vel undersøkes, likeså den andre rygg i syd. - Strekene varierer noe i bredde og dybde. Med hilsen Nils Parelius.

På grunnlag av denne melding foretok konservator Kristen R. Møllenlhus en befaring av ristningen. Han har gitt følgende kommentar: Helkristningen på Bjørsnøs i Fræna. Atter en gang er en ny helleristning kommet for dagen ved en tilfeldighet, og også denne gang i en bygd hvor ingen slike ristninger var kjent fra før. Det dreier seg bare om en eneste figur, men det er en figur som vi ellers omtrent ikke kjenner fra våre ristninger. Slike sprikende menneskefigurer er imidlertid representert på våre bergmalinger, og i det nordenfjeldske Norge kan vi nevne de kjente hulemalingene i Solsemhulen på Leka og i Fingalshulen i Gravvik, begge Nord-Trøndelag. Her er disse figurene helt oppfattet som dansende mennesker, kanskje i forbindelse med en religiøs seremoni. Hvor gammel er så Bjørsnøsristningen? Det er nokså stor enighet om at menneskefigurene på bergmalingene må skrive seg fra bronsealderen, at de m. a. o. er ca. 3 tusen år gamle. Ettersom figuren på Bjørsnøs også er av den samme enkle skjematiske form, har vi grunn til å anta en tilsvarende alder for den. Vi har ikke mange helleristninger i Romsdal fra før, og derfor er ethvert nytt funn et viktig bidrag til distriktets eldste historie. Hellerisntingen på Bjørsnøs er omtalt i Adresseavisen, Romsdal Folkeblad, Romsdals Budstikke for 15/6 og i Sunnmørsposten for 17/6 1968, med bilder av ristningen. Den er nå fredet.